Et Essay Om Indre Frihet

Tags: Dangers Of Speeding EssayApa Research Paper AppendixTheoretical Model Of Critical Thinking In Diagnostic Processes In NursingBibliography For Research PaperLatex Thesis Signature PageIs There A Website Where Check My Paper For PlagiarismEssay On ChristianityEssays Customer KingSpa Business Plans

Her må en variant av revirmarkering ha gjort seg gjeldende, et inntrykk som forsterkes av Strøksnes’ karikerende raljering over en form for reiseessays som byr ham kolossalt imot: Hva faller Melbergs fire hovedtyper?

Satt på spissen: alt som finnes utenfor en klok og dannet manns bibliotek, der han sitter alene og reflekterer over moralen og døden og dødeligheten, mens han planlegger en reise til Roma for å koble seg på sine samtidige fra antikken.

Det som ble sagt, provoserte Strøksnes så kraftig at han endte med å gå opp på scenen og holde noe han selv medgir at var et temmelig rotete innlegg.

Dette innlegget ble etter hvert utvidet til det famøse publiserte versjoner av teksten, i tillegg til flere oppfølgingssaker, der Strøksnes’ skråblikk på sjangeren ble forsøkt omgjort til sentralperspektiv og kritisk rettesnor.

Her er Strøksnes’ liste over de «realitetsorienterte» essayistene, satt opp i den rekkefølgen han selv nevner dem i: Kjartan Fløgstad, Espen Søbye, Dag Solstad, Thure Erik Lund, Geir Gulliksen, Kari Løvaas, Olaug Nilssen, Einar Økland, Øyvind Berg, Jan Kjærstad, Susanne Christensen, Karl Ove Knausgård, Geir Angell Øygarden, Gisle Selnes, Eivind Tjønneland, Agnes Ravatn, Jon Hustad, Morten Søberg, Kaj Skagen, Nils Rune Langeland, Pål Norheim.

Et Essay Om Indre Frihet Creative Writing University Rankings Uk

Og her har vi de rendyrkede metalitteratene: Svein Jarvoll (som han gir fornavnet Stein), Ole Robert Sunde, Sigurd Tenningen, Mazdak Shafieian, Henning Hagerup, Espen Stueland, Kaja Schjerven Mollerin, Anne Helene Guddal, Tor Eystein Øverås.Strøksnes er utvilsomt gudbenådet hva dette angår; journalisten Strøksnes behersker mediene slik en MC-entusiast behersker sitt kjøretøy.I fjor høst fikk han full klaff med et polemisk debattutspill om norsk essayistikk som han ga den interessante tittelen «Innsnevring av kampsonen» og publiserte i 3/2015.Men la oss for all del ikke starte en konkurranse om hvem som vet mest om virkeligheten; vi nøyer oss med å konstatere at Strøksnes underslår vesentlige kjensgjerninger for å styrke sin egen profil som realitetenes ridder.På Blå hendte det så avgjort at Shafieian og Tenningen diskuterte essayistikk som ikke nødvendigvis befatter seg med litteratur, men dette gjør ikke Strøksnes mildere stemt.I de påfølgende månedene fulgte en del enkeltskribenter – Espen Stueland, Ivo de Figueiredo, Eskil Skjeldal, Ida Lødemel Tvedt, Gro Jørstad Nilsen med flere – opp og ga Strøksnes’ mangelerklæringer sin ivrige tilslutning.s redaksjonelle tilkortkommenhet som en av hovedgrunnene til den metalitterære misæren: «Vi i avisene må ta ansvar for å hente inn andre stemmer, og for å forsøke å dyrke fram sider ved de allsidige skribentene vi huser: Gitt tid og redaksjonell støtte, skal jeg banne på at det bor en verdensoppsøkende, sjangeroverskridende essayist i brorparten av de skrivende i landet.» For en uinnvidd leser kan det muligens virke som om essayistikken her har havnet i dødvanne, og at den bare kan reddes ved at skribentene bokstavelig talt og så ofte som mulig befinner seg , slik tilfellet er med nettopp Strøksnes når han ikke er på fisketur. Først og fremst fordi Shafieian og Tenningen dvelte mye (skjønt ikke utelukkende) ved essayistikk som handler om litteratur, men arrangementet dreide seg tilfeldigvis om bøkene til to litterater, og det burde ikke overraske noen at de hovedsakelig forholder seg til andre litteraters essayistikk.Resultatet blir en effektiv mistenkeliggjøring som kan ramme fullstendig sakesløse skribenter, og det er slik Strøksnes’ Sunde (ved forfatterne av dette innlegget), sørger han omhyggelig for ikke å hengi seg til eksemplifisering og dokumentasjon i forbindelse med metalitteratenes virksomhet.På denne måten greier han å skape en uklar fornemmelse av at det metalitterære essayet har forrang i Norge, skjønt alle som har lest teksten hans oppmerksomt, vil ha registrert at han nevner langt flere skribenter som skriver essayistikk av et helt annet slag.Stillingen er altså 22 – 9 i metalitteratenes disfavør; følgelig må man i grunnen lure på hva det er Strøksnes bråker slik for.Ellers vil det ikke lenger være korrekt å si at Espen Stueland – som nå primært skriver om klimakrisen – er en metalitterær essayist (tidligere har han blant annet befattet seg med Birgitte Tengs-saken), mens Schjerven Mollerin, som redaktør av , har gjort det uhyre klart at hun er levende opptatt av etiske og politiske problemstillinger, og en av Tor Eystein Øverås’ fremste interesser er reiselitteratur – det vil si en type bøker nettopp Strøksnes er en flittig leverandør av (vi anbefaler ham å kikke på Øverås’ bok fra 2012).

SHOW COMMENTS

Comments Et Essay Om Indre Frihet

The Latest from book-old2.ru ©